Det var et øyeblikk som skapte panikk blant League of Legends-fans over hele verden.
I forrige artikkel om Dream Team ble Kristoffer ikke nevnt med ett eneste ord.
Ikke et sitat.
Ikke en statistikk.
Ikke engang en liten fotnote.
Stillheten var øredøvende.
Fans begynte å stille spørsmålene som ingen i redaksjonen turte å stille:
Spiller Kristoffer fortsatt League?
Har han lagt opp?
Har han blitt voksen?
Har han fått seg et liv utenfor Summoner’s Rift?
Etter hvert som dagene gikk, ble situasjonen stadig mer alvorlig. Det viste seg nemlig at Kristoffer ikke hadde spilt League på over fire uker.
Fire uker.
For enkelte spillere er dette en ferie.
For Kristoffer var det en detox.
Den store League-detoxen
Redaksjonen kan nå avsløre at Kristoffer bevisst har tatt avstand fra League of Legends.
Og kanskje er det nettopp dette som gjør ham farlig.
For hvordan skal man egentlig forstå League of Legends?
Ved å spille League of Legends?
Nei.
Ifølge Kristoffers nye filosofi må man først slutte å spille League.
Etter fire uker uten flaming, junglere som ikke ganker og lagkamerater som pinger “?” etter én feil, skal Kristoffer ha oppnådd en helt ny form for mental klarhet.
Den største lærdommen skal være:
“Den beste veien til seier, er en mental seier.”
En setning som foreløpig ikke har noen kjent vitenskapelig støtte, men som redaksjonen likevel velger å ta svært alvorlig.
Tilbakekomsten
Da Kristoffer omsider returnerte til Rift’en, forventet fansen kanskje en bred champion pool.
Kanskje litt Lee Sin.
Kanskje en mage.
Kanskje en helt ny pick som viste at detoxen hadde gitt ham nye perspektiver.
Nei.
Kristoffer har siden returen kun spilt:
Nocturne.
Teemo.
Redaksjonen begynner derfor å mistenke at detoxen ikke nødvendigvis gjorde Kristoffer mer fredelig.
Den gjorde ham bare mer strategisk ondskapsfull.
To champions. Én filosofi.
Det er vanskelig å finne to champions som passer bedre til teorien om en “mental seier”.
Nocturne kommer ut av mørket.
Teemo forsvinner inn i busker.
Begge har evnen til å gjøre motstanderens kampopplevelse betydelig verre enn den egentlig trenger å være.
Og dette er kanskje hele planen.
Mens andre Dream Team-spillere fokuserer på å vinne kampen, skal Kristoffer ha fokusert på å få motstanderen til å ikke ønske å spille kampen.
Best av tre – men trenger vi egentlig game 3?
Her kommer redaksjonens kanskje mest kontroversielle teori.
Dream Team spiller Bo3.
Det betyr at laget må vinne to games.
Men Kristoffer ser ut til å ha funnet en snarvei.
Hva om man vinner den mentale kampen i game 1 og 2?
Se for deg følgende scenario:
Game 1:
Nocturne ulter inn fra mørket. Motstanderen mister oversikten over hvor han er.
Game 2:
Teemo plasserer sopp over hele kartet. Motstanderen begynner å gå rundt som om Summoner’s Rift er et minefelt.
Game 3:
Motstanderen logger av.
Dermed er serien vunnet 2–0, uten at Kristoffer trenger å spille game 3.
Det er ikke bare en seier.
Det er en mental 2–0.
“De nekter å møte opp”
Redaksjonen spekulerer derfor i om Kristoffers egentlige mål denne sesongen ikke er å få best mulig KDA.
Det handler om å få motstanderen til å stille seg spørsmålet:
“Er dette virkelig verdt det?”
Hvis svaret blir nei, har Kristoffer allerede vunnet.
Nocturne og Teemo er perfekte verktøy for dette.
Den ene sørger for at du aldri føler deg trygg.
Den andre sørger for at du aldri føler deg trygg i en busk.
Fra detox til terror
Det som startet som en fire uker lang pause fra League, har dermed utviklet seg til noe redaksjonen frykter kan bli en av Dream Teams mest ubehagelige spillestiler.
Kristoffer har fått avstand til spillet.
Han har fått perspektiv.
Han har funnet den mentale seieren.
Og nå er han tilbake.
Med Nocturne.
Med Teemo.
Og med fire uker oppsamlet League-sult.
Redaksjonen gleder seg derfor stort til å se Kristoffer terrorisere motstanderne på Rift’en i den kommende sesongen.
For mens resten av Dream Team prøver å vinne kampen…
prøver Kristoffer å få motstanderen til å ønske at den aldri begynte.


Legg igjen en kommentar