Dream Team har uten tvil tatt steg i år, og det er ikke bare noe man føler – det vises svart på hvitt i resultatene. Der fjorårets 6. divisjon var preget av evige 2–1-seire som effektivt ødela enhver drøm om å vinne på målforskjell, har laget nå tydelig justert kursen. To kamper. To 2–0-seire. Effektivt, kontrollert og langt mer voksent.

Game 1 – Total kontroll, med et skjult problem

Første game fremstod lenge som et fullstendig stomp. Alle lanes vant, og botlane spesielt satte standarden tidlig. Presset var konstant, tempoet høyt, og Dream Team så ut til å ha full kontroll. Det som imidlertid ikke alle hadde fått med seg, var at i midgame var motstanderens toplaner hele tre levels foran Hajepus.

Dette forvandlet kampen til et klassisk “ikke bli ultet av Malphite”-game. Et par små feil kunne fort snudd alt. Det bølget litt frem og tilbake, men her viste Dream Team tydelig hvorfor de har blitt bedre: ingen panikk, ingen unødvendige fights. Med solid teamplay, disiplinert lane management og gode beslutninger ble kampen lukket kontrollert.

Game 2 – Jevnere, men aldri ute av kontroll

Game 2 var tettere, men fortsatt med Dream Team i førersetet. Vel’Koz gjorde en solid jobb med å slette frontline og ble raskt et reelt problem. Likevel hadde Dream Team svarene klare. Alle på laget truet med kills, alle bidro med damage, og summen av dette ble rett og slett for mye for motstanderen å håndtere.

Når hele laget kan vinne fights, blir det umulig å fokusere én enkelt trussel. Resultatet? Dream Team kunne rolig seile inn til nok en seier – og nok en 2–0.

Mr Flanders og den farlige optimismen

Ingen Dream Team-kamp uten litt intern dramatikk, og i denne serien var det Mr Flanders som nesten ble kampens største motstander – for sitt eget lag. I begge games kom den klassiske kommentaren midt i flyten: hvor bra det går, hvor kontrollert alt er, og hvor lett dette egentlig føles. Sekundene etterpå? Kaos. Plutselig ble kampene vanskeligere, fights gikk skeis og motstanderen fikk nytt liv.

Dette har naturligvis ikke gått ubemerket hen blant lagkameratene. Allerede diskuteres kreative tiltak for å hindre fremtidige jinx-ulykker: mute-knapp på Mr Flanders ved første “dette er free”, obligatorisk push-to-talk som bare fungerer når laget er bak, eller en intern regel der hver positive uttalelse må følges opp med tre ganger “vi kan fortsatt tape”. Enkelte foreslår også at han får lov til å snakke fritt – men kun om helt irrelevante temaer som værmelding, gamle patch notes eller hva han skal ha til middag.

Én ting er sikkert: Dream Team har funnet formen. Nå gjenstår bare den virkelige utfordringen – å beskytte seg mot sin egen største nemesis: Mr Flanders sin selvtillit.